William Shakespeare

Jeg fikk i oppgave å lese opp "Sonnet 18" av Shakespeare i norsken. Da jeg begynte å øve på teksten kom jeg til å tenke på at jeg egentlig likte den veldig godt. Det er som en definisjon av hva fint er. Jeg fikk muligheten til å velge mellom å lese den på norsk eller engelsk. Den engelske versjonen er i min mening den fineste. På norsk er den stiv og stygg! Engelsk gjør den mye mer flytende synes jeg. Les og nyt:

William Shakespeare - Sonnet 18
Shall I compare thee to a Summer's day?
Thou art more lovely and more temperate:
Rough winds do shake the darling buds of May,
And Summer's lease hath too all to short a date:
Sometime too hot the eye of heaven shines,
And oft' is his gold complexion dimm'd;
And every fair from fair sometime declines,
By chance or nature's changing course untrimm'd:
But thy eternal Summer shall not fade
Nor lose possesion of that fair thou owest;
Nor shall Death brag thou wanderest in his shade,
When in eternal lines tom time thoou growest:
So long as men can breathe, or eyes can see,
So long lives this, and this gives life to thee.

Hva synes dere om Sonetten? Og hva tror dere har gjort at den har "overlevd" helt til i dag, og hvorfor er den så populær?


>SIGRID