Peyton Sawyer

Akkurat nå følte jeg meg veldig inspirert til å skrive et innlegg. Derfor venter jeg ikke, jeg bare gjør det. Nå.

Jeg er halvveis inn i første sesong av One Tree Hill. Hittil har jeg sett 9 episoder. Selvfølgelig har jeg sett mange random fra alle mulige sesonger i tillegg, så jeg bestemte meg. Jeg lastet ned første sesong, and I tell you what: I'm freaking lovin' it. En person som virkelig gjør med inspirert er karakteren Peyton og hennes utrolige talent med tegning av tegneserier. Som hun sier: "People always leave." Det virker som hennes metode for å komme seg i gjennom ting er å tegne ned følelsene sine. Det synes jeg virkelig hun klarer. Noen ganger er der bare deilig å leve seg inn i en slik fantasiverden, ikke tenke på noe annet. Her er noen av hennes tegninger:

And of course, beautiful Peyton(played by Hilarie Burton)

> Sigrid Elise

Kari Traa vs Moods of Norway

Dette blogginnlegget skal omhandle problemstillinger rundt opphavsretten. 

Opphavsretten er betegnelsen på eneretten som en skaper har over det en selv har skapt. Dette kan være alt fra en vitenskapelig oppdagelse til et bilde du tok. Wikipedia hadde stilt et smart spørsmål eller hadde en god problemstilling til dette temaet. Det lød: "Hva skal til for at frembringelse B, helt eller delvis, er identitetsmessig lik frembringelse A?"

Jeg synes Wikipedias spørsmål er en aktuell problemstilling å diskutere i forhold til dette emnet. Hvor går grensen for at et produkt blir en kopi av et produkt som er laget fra før? Er en tanke et produkt som ikke kan brukes om igjen? Skal man velge å tro på den personen som hevder at det produktet han har ble laget før det en annen gjorde? De som står bak Kari Traa-merket hevdet i starten av 2011 at Moods of Norway sin vinterkolleksjon var alt for lik deres egne plagg. Dette gjaldt da spesielt en ulltrøye som så ut til å ha helt likt design som Kari Traa sin. Det ble til slutt kontaktet advokat, men trøya til Moods of Norway ble ikke sett på som plagiat.

 Dette er et bilde av de to ulltrøyene fra forskjellige merker.

Tv: Kari Traa. Th: Moods of Norway. 

I tilfellet mellom Kari Traa og Moods of Norway ble saken løst ved å kontakte advokat. Det virket som om denne saken ble løst av én person selv om advokaten sikkert følger regler som er bestemt av myndighetene. Man kan aldri vite helt sikkert om designerne i Moods of Norway bevisst hadde brukt Kari Traa sin trøye som en mal for sin egen. I så fall vil jeg si de fulgte reglene akkurat bra nok til å "slippe unna med det".

I forrige innlegg drøftet jeg litt rundt Facebook. Eierne/styrerne av det sosiale mediumet eier automatisk bildene du legger ut på din egen profil. Mister man da opphavsretten til bildene? Nei, det tror jeg ikke. Det er fortsatt du som er skaperen av bildene selv om du har "solgt" de til Facebook.

En gang på 1800-tallet var det en som mente at vi bare kunne legge ned patentregisteret fordi det ikke var mulig å finne opp flere ting, fordi han mente at alt var allerede funnet opp. Dette patentregisteret finner fortsatt i dag. Muligens fordi det faktisk har blitt funnet opp fler ting siden 1800-tallet og at det fortsatt kommer til å bli gjort det. Alle har tilgang på patentregisteret og der er det en oversikt over hvem som har patent på hvilke ting, så om du har en smart idé burde du skynde deg å skrive deg inn. Med dette mener jeg reglene rundt opphavsretten blir holdt oppe.

Copyright er et merke mange bruker i dag på bilder, dokumenter osv. for å merke det som sitt eget. Copyright er egentlig det engelske og amerikanske tegnet for opphavsrett. Dette var i lang tid et krav Englans og USA satt for å få opphavsretten til noe, men dette ble oppgitt da landene tilsluttet seg den verdensomspennende Bernkonvensjonen, som var en konvensjon om opphavsrett. Denne konvensjonen sier at opphavsretten blir til i og med at verket blir til. Denne regelen følger vi også i Norge. I Norge bruker vi ofte copyright-merket for å opplyse brukerne om opphavsrettens eksistens. En konklusjon her er at om du bruker copyright-merket har det ingen rettslig betydning og gir deg ingen rettslig makt.

Merket på bildet som er en C med en ring rundt er copyrigh-merket.

Det er komplikasjoner rundt det meste og opphavsretten er nok inget unntak. Men med alle disse reglene og tingene som har skjedd gjennom historien mener jeg at opplegget for opphavsretten i dag er godt. 

Hva mener du?  

> Sigrid Elise 

Facebook og privat informasjon

I dette innlegget skal jeg drøfte rundt de etiske problemstillingene knyttet til å legge ut privat informasjon på sosiale medier. 

Vi som har vokst opp med datamaskiner og internett vet at er det noe som ikke lønner seg, så er det å dele for mye av deg selv på nettet. Jeg tenker at alt jeg legger ut på nett, vil alltid være der uansett om jeg sletter det eller selv har glemt det helt bort. Dette er en av grunnene til at man skal være veldig forsiktig og tenke seg godt om når man skal dele noe med alle som har tilgang til nett. De blogginnleggene jeg skriver på bloggen min vil være noe en eventuell arbeidsgiver i fremtiden kan sitte og lese. Her vil han/hun kanskje få et bedre eller dårligere inntrykk av meg som person. Om denne arbeidsgiveren googler navnet ditt og det kommer opp nakenbilder fra deiligst.no vil nok kanskje den høye stillingen i et konsern gå tapt. Er du villig til å ofre det?

Når man er ung og "dum" vil man som oftest ikke tenke over konsekvensene som kan følge av de tingene du foretar deg. Dette kan følge deg resten av livet. Over til kanskje enda mer dramatiske ting: personlig informasjon på nett. Jeg tenker at personlig informasjon kan være: etternavn, adresse, passord, bankkortinformansjon, e-post osv. I dette innlegget skal det omhandle personlig informasjon på sosiale medier. Derfor vil jeg ta for meg Facebook. 

Alle har lov til å lage seg en profil på nettstedet Facebook.com. Her må du fylle inn navn, etternavn, e-post, kjønn og fødselsdato. Bare her har flere personlige opplysinger blitt lagt ut. Du må også danne deg et passord. Problemstillingen i forhold til ditt passord blir jo at hvis noen finner det ut har de makten til å gå inn på din profil og endre dine opplysninger. De kan se dine personlige samtaler osv. Noe du kan velge selv i forhold til din profil er om den skal kunne være "åpen" for alle, altså de du ikke er venn med. Dette kan være med på å begrense hvor mye av din privat informasjon som blir vist. Jeg har for eks. en "stengt" profil for alle som ikke er mine venner. Man kan også gjøre slik at noen av de du er venn med har en "limited profil". Altså, de ser bare deler av din profil, begrenset profil. Nå har jeg tatt for meg begrensningene i forhold til hva andre som har Facebook-profil kan se av dine private opplysninger, men hva med de som eier/styrer Facebook?

De som styrer Facebook har oversikt over alle de opplysingene de har delt på Facebook. Alt fra alder til passord. De eier til og med bildene du legger ut. Ved å legge ut ting på Facebook har eierne full rett til å bruke de som sine egne. Er ikke det litt skummelt? Skummelt at andre kan bruke baby-bildene du legger ut av ungen din på Facebook? Selvfølgelig har eierne/styrerne over Facebook ikke retten til å dele dine private opplysninger med hvem som helst. Dette er det betryggende med hele prosessen.

Ville du lagt ut dette bildet på Facebook?

For å ta for meg den etiske delen med denne oppgaven, må jeg dele hva jeg ville gjort med min private informasjon på et sosialt medium. Jeg har en Facebook-profil og prøver å være forsiktig med ting jeg deler der. Å ikke legge ut alle mulige personlige bilder, ikke dele for personlig informasjon på statuser osv. Det er mange foretak vi kan ta for å sikre vår personlige identitet på nett, men jeg tror at om vi er for nøye vil vi heller ikke ha gleden av disse mediene som gir så utrolig mange muligheter.

Hva tenker du?

>Sigrid Elise

Forme og bruke medier

Vi som har mediefaget på Numedal VGS har fått i oppgave å svare på følgende spørsmål:

• Hvordan kan du bruke og forme ut ulike medier etter dine egne behov?

Det første jeg tenker når det handler om hvordan vi kan forme ulike medier etter våre behov er at det er et veldig vidt tema. Internett gir så utrolig mange muligheter til å forme sine egne interessesteder på vår personlige datamaskin. Jeg vil si de personlige mediene har forandret livene til de menneskene som bruker de. Innenfor internett er det utrolig mange måter å forme sitt eget medium på. Det vanligste og kanskje mest brukte eksempelet er bloggen/hjemmesiden. På min blogg kan jeg om trent bestemme alt selv. Hvordan ting skal se ut og hvordan ting skal fungere. Jeg kan bestemme hvem som kan kommentere innleggene mine, hva slags beskjed de får når de har kommentert og mange andre ting! Når vi selv kan forme vårt eget medium etter vårt behov blir det lettere for folk å ville bruke mediet også.

Jeg kikker for tiden på bil på finn.no. Etter flittig bruk av dette mediet i noen måneder har jeg oppdaget ting som gjør at jeg kan forme og bruke mediet på min måte. Jeg skal for eks. ikke måtte kikke gjennom alle audi A4 som blir lagt hver eneste dag. Jeg kan heller legge inn mine søkekritertier og velge å få mail når det blir lagt ut nye annonser som passer mitt søk. På denne måten har jeg begrenset mediet og tilpasset det mine behov, men veit folk om dette? Jeg visste ikke at dette gikk an før jeg hadde loka rundt der et par måneder. Jeg tror flere og flere blir informert om dette gjennom medier og personlig kommunikasjon.

Når det gjelder hvordan vi kan bruke forskjellige medier etter våre behov finnes det også her mange muligheter. På de fleste nettaviser kan man klikke seg inn på en kategori. Dette betyr at du for eks. bare er interessert i å bruke mediet til å kikke på sport kan du lett gjøre dette ved å begrense nettsidens visninger.

Personlige medier som Facebook, Twitter, MySpace osv. blir mer og mer populært i dag. På Facebook former du din egen profil. Du bestemmer hvem du vil være venn med, hva slags profilbilde du vil ha og hvilken informasjon om deg selv du vil dele. Du kan også velge å velge bort ting. Dette kan være enkeltpersoner sine statusoppdateringer, et spill sine reklameposter på veggen din og andre ting. Du kan også være "fan" av sider og følge med på debatter og diskusjoner som interesserer deg.

På YouTube kan du du opprette din egen profil, legge ut egen musikk og videoer. Du kan lage dine egne spillelister, anbefale videoer for andre brukere, lagre favoritter og "rate" videoer.

Problemet eller utfordringen med alle disse mediene på nett er kunnskap. Man må tilegne seg kunnskap for å kunne bruke mediene på nett. Dette kan være en større utfordring for de eldre. De er ikke oppvokst med denne typen medier og da blir det enda vanskeligere å sette seg inn i det. Det finnes andre medier enn de på internett man kan bruke etter eget behov.  Man bestiller de avisene man selv er interessert i å lese. Jeg bestiller for eks. ikke lokalavisa fra ei bygd i Hordaland. Dette er en måte å bruke mediene til eget personlig bruk.  

Dette er det  jeg tenker rundt emnet, hva tenker du?

>Sigrid Elise Fossan

Legger vi vekk normene våre?

Dette var ett av bildene som møtte meg på VG.no i dag. Rett og slett helt forferdelig. Dette er kadavre som revejegere hadde lagt ut da de bedrev revejakt i fjor. Etter disse ble funnet sier de at "de glemte å ta de bort". Unnskyld meg!? Er det bare jeg som reagerer på dette? Man skal for det første har respekt for dyr, og spesielt som jeger! Da disse dyrene ble funnet var de fleste helt spist opp.

Jeg trodde det var rein folkeskikk å rydde opp etter seg? Når du har rota, så er det du som skal rydde opp. I forhold til denne saken begynner jeg å tenke.. "Har vi mistet normene våre?" De uskrevne reglene som alle og enhver følger uten å måtte tenke over det. Å respektere andre individer trodde jeg var en norm som sto ganske høyt hos folk i dag, men tydeligvis ikke for alle. Burde ikke samfunnet reagere? Eller er dette bare sunt? Moderniserer vi normene våre til det bedre?

Mister vi flere og flere av normene våre?

>Sigrid Elise Fossan

Joggetur

I går var været så fint at da jeg gikk tur kunne jeg gå ute i singlet! Det viser helt klart at våren er i anmarsj og at jeg ikke har noen unnskylding  for å sitte inne lenger. Derfor tenkte jeg å ta meg en joggetur i dag.

Medias syn på kropp i dag er hva jeg vil kalle galskap. I dag skal jentene være syltynne og knokler; det er fint det!! Måten jenters kropper blir fremstilt i dag fører til usikkerhet på seg selv, mobbing for vektproblemer og i verste fall spiseproblemer. Du skal helst ha store pupper, en smal midje og lange slanke bein. Jeg kan ikke med hånda på hjertet si jeg er fonøyd med verken vekta mi eller utseende mitt. Jeg tror helt klart at uten medias påvirkning ville jeg lettere godtatt meg selv og andre som de er. Vekt eller utseende burde etter min mening ikke ha så stor betydning for hva vi synes om oss selv og andre.

Er dette virkelig oppnåelig?

 

Hva mener du om denne saken?

>Sigrid Elise Fossan