Opphavsretten er betegnelsen på eneretten som en skaper har over det en selv har skapt. Dette kan være alt fra en vitenskapelig oppdagelse til et bilde du tok. Wikipedia hadde stilt et smart spørsmål eller hadde en god problemstilling til dette temaet. Det lød: "Hva skal til for at frembringelse B, helt eller delvis, er identitetsmessig lik frembringelse A?"
Jeg synes Wikipedias spørsmål er en aktuell problemstilling å diskutere i forhold til dette emnet. Hvor går grensen for at et produkt blir en kopi av et produkt som er laget fra før? Er en tanke et produkt som ikke kan brukes om igjen? Skal man velge å tro på den personen som hevder at det produktet han har ble laget før det en annen gjorde? De som står bak Kari Traa-merket hevdet i starten av 2011 at Moods of Norway sin vinterkolleksjon var alt for lik deres egne plagg. Dette gjaldt da spesielt en ulltrøye som så ut til å ha helt likt design som Kari Traa sin. Det ble til slutt kontaktet advokat, men trøya til Moods of Norway ble ikke sett på som plagiat.
Dette er et bilde av de to ulltrøyene fra forskjellige merker.
Tv: Kari Traa. Th: Moods of Norway.
I tilfellet mellom Kari Traa og Moods of Norway ble saken løst ved å kontakte advokat. Det virket som om denne saken ble løst av én person selv om advokaten sikkert følger regler som er bestemt av myndighetene. Man kan aldri vite helt sikkert om designerne i Moods of Norway bevisst hadde brukt Kari Traa sin trøye som en mal for sin egen. I så fall vil jeg si de fulgte reglene akkurat bra nok til å "slippe unna med det".
I forrige innlegg drøftet jeg litt rundt Facebook. Eierne/styrerne av det sosiale mediumet eier automatisk bildene du legger ut på din egen profil. Mister man da opphavsretten til bildene? Nei, det tror jeg ikke. Det er fortsatt du som er skaperen av bildene selv om du har "solgt" de til Facebook.
En gang på 1800-tallet var det en som mente at vi bare kunne legge ned patentregisteret fordi det ikke var mulig å finne opp flere ting, fordi han mente at alt var allerede funnet opp. Dette patentregisteret finner fortsatt i dag. Muligens fordi det faktisk har blitt funnet opp fler ting siden 1800-tallet og at det fortsatt kommer til å bli gjort det. Alle har tilgang på patentregisteret og der er det en oversikt over hvem som har patent på hvilke ting, så om du har en smart idé burde du skynde deg å skrive deg inn. Med dette mener jeg reglene rundt opphavsretten blir holdt oppe.
Copyright er et merke mange bruker i dag på bilder, dokumenter osv. for å merke det som sitt eget. Copyright er egentlig det engelske og amerikanske tegnet for opphavsrett. Dette var i lang tid et krav Englans og USA satt for å få opphavsretten til noe, men dette ble oppgitt da landene tilsluttet seg den verdensomspennende Bernkonvensjonen, som var en konvensjon om opphavsrett. Denne konvensjonen sier at opphavsretten blir til i og med at verket blir til. Denne regelen følger vi også i Norge. I Norge bruker vi ofte copyright-merket for å opplyse brukerne om opphavsrettens eksistens. En konklusjon her er at om du bruker copyright-merket har det ingen rettslig betydning og gir deg ingen rettslig makt.
I forrige innlegg drøftet jeg litt rundt Facebook. Eierne/styrerne av det sosiale mediumet eier automatisk bildene du legger ut på din egen profil. Mister man da opphavsretten til bildene? Nei, det tror jeg ikke. Det er fortsatt du som er skaperen av bildene selv om du har "solgt" de til Facebook.
En gang på 1800-tallet var det en som mente at vi bare kunne legge ned patentregisteret fordi det ikke var mulig å finne opp flere ting, fordi han mente at alt var allerede funnet opp. Dette patentregisteret finner fortsatt i dag. Muligens fordi det faktisk har blitt funnet opp fler ting siden 1800-tallet og at det fortsatt kommer til å bli gjort det. Alle har tilgang på patentregisteret og der er det en oversikt over hvem som har patent på hvilke ting, så om du har en smart idé burde du skynde deg å skrive deg inn. Med dette mener jeg reglene rundt opphavsretten blir holdt oppe.
Copyright er et merke mange bruker i dag på bilder, dokumenter osv. for å merke det som sitt eget. Copyright er egentlig det engelske og amerikanske tegnet for opphavsrett. Dette var i lang tid et krav Englans og USA satt for å få opphavsretten til noe, men dette ble oppgitt da landene tilsluttet seg den verdensomspennende Bernkonvensjonen, som var en konvensjon om opphavsrett. Denne konvensjonen sier at opphavsretten blir til i og med at verket blir til. Denne regelen følger vi også i Norge. I Norge bruker vi ofte copyright-merket for å opplyse brukerne om opphavsrettens eksistens. En konklusjon her er at om du bruker copyright-merket har det ingen rettslig betydning og gir deg ingen rettslig makt.
Merket på bildet som er en C med en ring rundt er copyrigh-merket.
Det er komplikasjoner rundt det meste og opphavsretten er nok inget unntak. Men med alle disse reglene og tingene som har skjedd gjennom historien mener jeg at opplegget for opphavsretten i dag er godt.
Hva mener du?
> Sigrid Elise
Facebook og andre nettsteder har ei formulering som sier at du gir fra deg retten til å bruke materialet til alle som går via deres nettsteder og til deres eget bruk. Så sjøl om bildet fremdeles er ditt, kan du ikke nekte noen å bruke det på Facebook, men i andre sammenhenger. Åndsverket er ditt i 70 år etter at du er død. Men du kan i egen bruk merke det med en kode fra Creative Commons som definerer f.eks. begrensninger på kommersiell bruk. Viss et slikt bilde blir misbrukt, kan du trygt kreve kompensasjon for bruken.
SvarSlett