"Stå opp på lørdags morgen, hoppe i stilongsen, dra fleecegenseren over hodet, sette håret i strikk, ta på et par gode ullsokker og dra på seg de varme uteklærne er noe av det beste jeg veit. Du ser ut av vinduet og tenker: "Yes, helt skyfritt!" Sola skinner deg i øynene når du går ut døra, mens du småirriterer deg over søstra di som henger etter fordi ho ikke fant skoa sine. Alt er som det pleier. Dere småjogger ned til garasjen, fyller bensin på scooteren og starter opp. Jeg drar hjelmen over hodet og kikker etter at Astrid sitter trygt på scooteren.
Etter dere har vært ute og kjørt i et par timer er det allerede solnedgang. Mens dere skal til å kjøre ned igjen fra åsen må dere bare stoppe fordi sola lyser opp og lager så fine skygger i landskapet. Det er kos.
I helga var Astrid og jeg ute med snøscooteren opp til setra vår på Kvitåsen. Da vi kjørte ned igjen var det et så sinnsykt fint lys i landskapet. Da tenkte jeg med en gang: "Dette skal være photostoryen min!" Jeg har skjønt for lenge siden at å lage en interessant og ikke kjedelig photostory av skog og snøcooterløyper kan være vanskelig, men jeg er villig til å prøve. :) Jeg tok noen bilder på turen med MOBILKAMERA. De ble helt greie. Jeg kan jo ikke forvente at mobilkameraet mitt skal oppføre seg som speilrefleksen min!"
- Sigrid Elise
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar