Header

Nå har jeg i siste liten laget meg en header. Bildet i bakgrunnen er fra Lyngen der Lyngsalpene reiser seg flott i bakgrunnen. For de som ikke veit hvor Lyngen ligger, så er det en liten kommune i Troms fylke. Grunnnen til at jeg var der var fordi jeg hadde blitt fadder til verdens beste lille jente, Maya.

Da jeg så hvor fint vær det var og hvordan alpene bredde seg utover måtte jeg gå ut en tur for å ta noen bilder. I tillegg har jeg lagt til et bilde av meg selv. Jeg valgte å skrive "Mediabloggen" med svart, kraftig skrift for å få det til å vises, og for å gi en kontrast til bildene i headeren som er ganske lyse. Jeg synes også at headeren ga litt farge til bloggen. Nå er det egentlig bare deres mening som gjelder.

Hva synes du? 

>Sigrid

kjærlighet

Det jeg har størst kjærlighet til her i verden er helt klart musikk. Jeg elsker å ta bilder, men det kan ikke sammenlignes med musikk! Mange sier de ikke kunne levd uten musikk. Selvfølgelig kunne jeg det, men dere veit. Det hadde aldri i verden vært i nærheten av det samme.

Jeg er så sykt heldig at jeg skal se en av de råeste damene i musikkbransjen i action 9. mars. Jeg gleder meg mildt sagt litt. Ja, jeg forventer at dere vet hvem jeg prater om. Taylor Swift vel! Dama er 20 år og har allerede nådd toppen av billboard listene flere ganger, og i uke på uke på uke. Hun skriver sangene selv (noen ganger med hjelp) og gir så utrolig mye av seg selv. Det står det respekt av. I tillegg ligger hun innenfor sjangeren country, noe jeg synes er kjempefin musikk. Ordentlig musikk.

Jeg er den typen person som liker nesten all type musikk, men hu her slår alt. Søk hu opp da vel!

I freakin' love you

Speak Now

Jeg kommer garantert til å være så nær ved å besvime når jeg ser henne at jeg må få noen til å holde meg oppe. Dagen etter kommer jeg ikke til å ha stemme ettersom jeg har bestemt meg for å være den som synger høyest. Don't challenge me. :) 

Hva synes dere om musikken hennes? 

>Sigrid

Bilder i konfirmasjon

Dette er noen bilder jeg tok i 2009 i konfirmasjonen til fetteren min. Da lånte jeg kameraet til grandonkelen min. Det var vel egentlig da jeg begynte å interessere meg for å skaffe meg mitt eget kamera og begynne å ta ordentlige bilder. I morgen eller seinere i dag skal jeg prøve å få lagt ut bilder fra en snøscootertur. Jeg har litt problemer med å  legge inn bilder på dataen fra mobilen fortiden. Her er noen av bildene jeg tok i konfirmasjonen:

Mmmm..! 

Astrid Marie i finstasen.

Lotte. Pomeranien til tante Marit.

Astrid Marie og Kari(kusina mi).

Likte at de ikke visste jeg tok bildet. Det gjør det med en gang mer ekte. 

Hva synes dere? 

>Sigrid

Folk.

Å ta bilder av mennesker er i min mening både vanskelig og lett. Naturen står stille, så der er egentlig utfordringen å finne det beste motivet og kanskje redigere det i ettertid. Noen er født de perfekte modeller, mens andre ender opp mindre pene på bildene enn de kanskje er i virkeligheten. Jeg er så heldig å ha en fotogen søster som jeg kan knipse bilder av nå og da. Hva mener du? Er det lett?

Astrid Marie(søstra mi)

Søskenbarn i stigende rekkefølge etter alder. Her synes jeg det er litt morsomt at han som egentlig er minst ser størst ut i forhold til vinkling. Selv om jeg fortsatt ikke er fornøyd med utsnitt og hvor sola kommer fra.

Konfirmasjon. Her har jeg satt min konfirmant i fokus, søstra mi.

Carl. Her liker jeg at hodet er kuttet så sterkt. Jeg føler det gjør at hendene kommer bedre frem. I tillegg er t-skjorta hans svart, og det gir en fin kontrast til bakgrunnen. Det samme gjelder håret.

Spesielt det der med å klare å ta et normalt bilde av seg selv på tur... TommelOpp!


Er det vanskelig å ta bilder av mennesker?

>SIGRID

Sjølvalgt medieprodukt

Da jeg hørt at vi måtte være kreative og finne på noe alene(!) fikk jeg først litt sjokk. Mest fordi jeg er null kreativ også er jeg ikke så flink til å finne på ting selv, så da stakk jeg og spurte læreren vår, Ola. Han mente jeg burde lage en photostory siden jeg liker å ta bilder. Jeg tenkte: "Hmm, høres kult ut!"

Nå har jeg endt opp med å lage en photostory, men hva den skal inneholde, uttrykke og hvilke følelser den skal gi veit jeg ikke enda. Jeg vil i hvert fall at den skal være "groundbreaking", noe som er veldig vanskelig å få til, men ikke umulig å oppnå. Under har jeg lagt til noen helt tilfeldige bilder. Trykk på de for å gjøre de STØRRE.

Jeg elsker dette bildet fordi det er så rolig. I tillegg er det en utfording å ta bilder av dyr, mest fordi de aldri ljuger. Motivet er Astrid Marie(søstra mi) og bikkja vår Dokka, som er en dvergdachs.

Dette bildet er tatt av Marit, og redigert av meg. Jeg syntes at bildet var interessant fordi det var litt spesielt, samtidig som beina mine i bakgrunn bryter det "perfekte" med utsnittet. De ødelegger nesten, men så synes jeg de gjør bildet litt annerledes på samme måte.

Jeg har lagt total elsk på det bildet her. Kanskje mest fordi jeg elsker den spenningen det er på jakt, og fordi jeg har gode assosiasjoner til det. Det øyeblikket her er mens vi sitter og venter på elg, det ser man tydelig på bikkja. Dette bildet er helt uredigert, og det jeg liker spesielt godt er hvordan tåka fremhever motivet i bildet, som er pappa og Kira.

Det her er katta vår, Sprella. Jeg liker fokuset og utsnittet veldig godt i dette bildet.


Gi meg gjerne tilbakemeldinger. Ros som ris. :)
Hva synes dere om bildene? 

>SIGRID

Definisjonsmakt

Å være i media er noe mange synes er "moro" og setter pris på, men det ligger også ulemper bak det å bli "kjendis". Mediene i dag har egentlig ikke lov å utrette noen mening om noe, men det vil alltids skinne litt gjennom hva den som skrev, eller tok bildet egentlig mente. Dette er definisjonsmakt. De gir oss på denne måten usynlige holdninger og rammer for hvordan vi skal forstå kulturen vi lever i. Med andre ord: de formidler og forsterker verdier og ideologier. Måten mediene framstiller en person, en kultur, en religion påvirker vårt syn på det, og på denne måten mener jeg mediene har stor makt. De presenterer til oss den versjonen av virkeligheten de mener er rett.

Her kan man dra inn innvandrer, som er et veldig aktuelt tema fortiden. Media har en tendens til å putte innvandrer som har begått et lovbrudd på forsiden. Det at vi etniske nordmenn blir framstilt som lovbrytere i media skjer langt i fra så ofte. Dette fører til rasisme og fremmedfrykt. Grunnene til at de gjør dette kan være mange, men en viktig en er at det selger. Det selger å gjøre folk sinna, frustrerte og hjelpesløse. For hva kan vi gjøre med det? Jeg vil helt klart beholde landet vårt Norge som det er nå, men ting vil forandre seg om ikke integreringen forbedrer seg og vi tar inn færre.

Les denne artikkelen:
http://annakathrine.origo.no/-/bulletin/show/585813_mediaoppslag-om-voldtekt-skaper-rasisme


Hva mener dere om definisjonsmakten til medier? 
Og blir innvandrerne framstilt "verre" enn oss etniske nordmenn? 


>SIGRID

Å bli husket

Har dere noengang tenkt på hvor lenge dere vil bli husket i tiden etter deres død? I de fleste tilfeller blir folk husket til alle de du kjenner har dødd, og litt etter det igjen. Mens andre som for eks Shakespeare vil mest sannsynlig bli husket for alltid. I dag er mulighetene mange for å bli husket. Om du for eks. er nok i media, vil du nok klare å overleve gjennom aviser i ganske mange generasjoner etter din tid. Men vil du virkelig bli husket? Det er jo ikke sikkert du blir husket som du vil engang!

Altså, om du  synger en sang så nydelig til og med de tonedøve får frysninger, vil du mest sannsynlig bli husket som en helt utrolig sanger. Og JA(!), jeg referer til Whitney Houston med "I Will Always Love You." Jeg har en sterk følelse av at Whitney og denne sangen kommer til å overleve i veldig mange år fremover. Også har vi selvfølgelig Barak Obama, den første mørke presidenten i USA. Han er helt klart skrevet inn i historiebøkene for alltid.





Hva ville du helst blitt husket for? 
En fantastisk sanger eller den første mørke presidenten av USA?

>SIGRID